Hovedstadens gamle forsteder - del 2
Oslo

Part 2 of how Oslo that describes how the city looked like in the 1800.



Så vender vi nedover Maridalsveien til: Telthusbakken, Bergfjerdingen og Hammersborg.
Teltusbakken, eller Telthusgata, har navnet sitt etter et militært magasin.
Som lå øverst oppe ved gamle Akerskirke.
Helt fra Sagatiden. Sognekirke for Akersbygda.
Denne kjeden av småhus nedover bakken var ingen egen forstad.
Men hadde nær sammenheng med Bergfjerdingen.
Som ligger mellom Fredensborgveien, og de nye punkthusene(blokkene) i Westye Egebergs gate.
Vi kjenner de 182 personene som bodde i Bergfjerdingen ved folketellingen i 1801.
Hans Sørendsen, 49 år, murer-svenn, forhenværende soldat, avskjediget med 12 riksdaler pensjon.
Olea Olsdatter, 52 år, vinlederske(?)
Rønnaug Tørkelsdatter, 22 år, bærer sagflis, mannen fraværende.
På Hammersborg torg, der det nå er daghjem.
Bodde Henrik Wergeland som nygift omkring 1840.(atten førr/førti)
På hjørnet av Møllergata og Nedre Hammersborg gate
Ligger en av de første arbeiderboligene som var tegnet av arkitekt.
Men resten av dette forstadsmiljøet er det restaurerte gårdsrommet i Teatergata 7.
Pipervika
Hjemstedet for alle ekte Vika-gutter.
Om Pipervika og Ruseløkkbakken, skrev presten og samfunnsforskeren Eilert Sundt.
En lærd avhandling i 1850-årene.
På norsk folkemuseum kan vi se litt om boligforholdene i det forsvunnende Vika.
Gjennomsnittlig var det over 4 personer for hvert oppholdsrom og to familier om hvert kjøkken.
I det strøket som var oppkalt etter røverstatene: Tunis og Algir.
Kom i 1880-årene den tids flotteste boligkvarter: Victoria terrasse.
Munkedamsveien var innfartsvei til dette forstadsområde som nå er under fullstendig omlegging.
Rett ved Rådhusplassen, ligger almueskolen fra 1839.
Den har også vært kolera-lasarett(?), og nå er den politistasjon.
Hovestadens gamle forsteder, en gang langt utenfor det lille Kristiania. I dag dypt inne i stor-Oslo.