Hovedstadens gamle forsteder - del 1
Oslo

Historic walk-trough of the old 'Vorstadt' around Christian IV's city, areas that is today a part of the inner city. This Video provide unique video footage of the city environment, and old city buildings that is now taken down. From the Vorstads: Enerhaugen, Gamlebyen, Vaterland, Bergfjerdingen and Vika.




HOVEDSTADENS GAMLE FORSTEDER

Rundt Kristian den fjerdes byanlegg vokste det fram forsteder med det preg som vi møter på Enerhaugen.

I dag ligger det midt i tjukke Oslo som litt av en Sørlandsidyll. Her er vannposter og vindeltrapper og snurrige gatenavn som Langleiken, Flisberget og Stupinngata. Men snart må de lave husene vike for moderne høybebyggelse.

I gamle dager var det mange som slo seg ned i forstedene. Her var lave tomtepriser og ingen bygningsregler slik som i det egentlige byområdet. Forstadsfolk var mest kremmere, håndverkere og arbeidere. De bodde trangt og de tjente dårlig. Fordi de nøt ikke godt av kjøpstadens rettigheter som var fastsatt ved lover. Derfor ville forstedene inn under selve byen. Men borgerne i Kristiania var redd for utgiftene, om de skulle overta disse fattige strøkene. Det var bygd uten samfunntilsyn og helseforholdene var blitt elendige. Alt dette fikk Henrik Wergeland til å skrive: "Forstedenes klagesang over Kristiania". To Kola-epidemier hadde særlig herjet forstedene, men i 1853 grep farsotten også om seg i hovedstaden. Kristiana ble nå klar over at de trengte sin samlet løsning. Den store byutvidelsen kom i 1859. Enerhaugen og Gamlebyen ble innlemmet, men Vårlerenga og Kampen måtte vente til byutvidelsen i 1878

Da Kristian Kvart hadde flyttet byen ble den gamle Oslo liggende igjen som en forstad under Ekeberg. Nå kaller vi det Gamlebyen. Vårlerenga med den gamle innfartsveien fra Romerike.
Denne forstadsbebyggelsen hadde ry for god regulering. Både på Vålerenga og Kampen var folk knyttet til de gamle teglverkene. Og til ny industri som: "Kværner Bruk"

Trafikken østfra kom gjennom Grønland. Grønlandsleiret er en hovedgate som viser ulikt stilgrep fra mange byggeperioder. Et vitnemål om borgerlån i forstaden er minnesteinen for leietjener Ole Gudmundsen. Som testamenterte sitt bo til opparbeiding av Norbygata i 1842. Ferdselen gikk videre over Vaterlandsbru som ble bygd for 300 år siden. Den er den dag i dag bindeledd mellom bydelene på begge sider av Akerselva. Bondehandelen var et viktig ledd i forstedenes økonomi.

I Brugata finnes ennå gårder der det var staller og verksteder, og billige losji for de tilreisende fra bygdene.

Mange handelsmenn som siden ble store næringsdrivende. Slo seg opp på brennevinsbrenning langs innfartsveiene gjennom forstedene. Vaterland vokste fram nede ved de store botomtene på den tiden da trelast var byens viktigste utførselsvare.


Denne modellen er av Karl XII gate 28.
Først har vi et stort gårdsrom med svalgang, også enda et gårdsrom hvor taket skråner innover.

Da svenskekongen beleiret Akershus. Hadde han hovedkvarter hos Garver Polykarpers Reimann.
På hjørnet av Rødfyllgata. Her er det ennå mye av forstadspreget med bindingsverk fasade mot Elvegata. Kristiana var ikke begeistret for å innlemme fattigstrøk, men det lå fristende skatteobjekter langs Akerselva.

Helt opp til det gamle Sagene og særlig ved Beier brua som krysser Akerselva ved Hjulafossen og Glademølla. Var det vokst fram en ny og rik industri. Et fristende skatteobjekt for hovedstads kommunen. Trinserud var kyststasjon og danselokalet, kjent fra Asbjørnsens plankekjørere.

Biermannsgården er et anlegg fra 1700-tallet. Her har vært skole for Sagene.
Maridalsveien slynger seg, som i fjerne tider uten snorrett regulering. Her i den gamle bymarka på vestsiden av Akerselva lå bondegårder. Og også løkker og landeiendommer for byens rike borgere.

Vøyenvollen med hovedbygning og fine uthus er nå fredet. I århundre før storindustrien ble reist, ga Akerselva drivkraft til vannsagene. Som igjen gav navn til denne bydelen: Sagene. En gang den nordligste utkanten.

Nå blir alle de gamle husene klemt inne av moderne boligblokker. Helt opp til krysset av Maridalsveien og Mor Go'hjertas vei. "Mor Go'hjerta" var en av de populære skikkelsene i Sagenes historie.